VALENTINE TIL ETTERTANKE

Fredag var det Valentines dag. En dag Sebastian og jeg ikke har noen tradisjon for å feire.
Men i år ble det annerledes. Da kom Sebastian hjem med østers, champagne og de vakre bling-øredobbene han visste jeg ønsket meg.
Og her satt jeg på mitt lille hjemmekontor. Uten tanke på Valentines dag. Uten tanke på noe særlig annet enn meg selv og mitt faktisk, gikk det plutselig opp for meg. Og sånn har det vært i hvert fall ett par måneder nå. Og Sebastian har stått på sidelinjen og heiet på meg. Støttet og backet meg. Tatt imot all min frustrasjon underveis, og gudene skal vite at det har det vært endel av. Og så er det til alt overmål han som trakterer meg som en dronning på Valentines dag.

Jeg tror ikke det var tilsiktet fra hans side, men for meg ble det en real wakeup-call. Og det ble, ikke minst, en fantastisk hyggelig kveld. Og jeg innså hvor mye jeg hadde savnet disse kveldene. Hvor vi sitter i hverandres armkrok og prater om alt og ingenting. Uten Mac´en, uten telefonen. Fullt fokus på hverandre. Og jeg kjente på hvor utrolig viktig det er å ta vare på denne formen for intimitet i forholdet. Jeg vet jo fra tidligere erfaringer at forsvinner den forsvinner også all annen intimitet rimelig raskt.
Og jeg kjente hvor takknemlig jeg var som har en så nydelig og klok partner som tar ansvar når jeg fullstendig forsvinner inn i mitt univers. Og på en så fin måte. Ingen bebreidelser, ingen sure miner. Bare østers, champagne og ett par vakre bling-øredobber………

Jeg er en smule mer natt-menneske enn Sebastian og ble som vanlig sittende en stund etter at han hadde lagt seg. Satt og lyttet til deilig musikk og lot kvelden og alle tankene rundt synke inn. Og det gikk opp for meg at uansett hvor kommersielt det kan fremstå så er det kanskje ikke så dumt å ha en sånn dag. Øremerket til å vise hverandre oppmerksomhet. Til å tvinge oss ut av hverdagens rutiner og våre hektiske liv og sette oppmerksomheten på kjærligheten oss imellom. Og jeg minnet meg selv på nyttårsforsettet mitt. Fokus på det som er aller viktigst for meg. Og hva er vel viktigere enn kjærligheten. Og å ta vare på de du elsker og som elsker deg igjen. Og kjærlighet trenger næring. Og mitt håp er å bli gammel med Sebastian ved min side. Dumt å la det renne ut mellom fingrene nå, når vi har kommet så langt.

Og mens jeg satt i disse tankene dukket Halvdan Sivertsen opp på spillelisten. Med “Ingen er så god som du”. Og da siste vers kom visste jeg at det var disse ordene som var min noe forsinkede Valentine-hilsen til Sebastian;

Og når æ kryp til køys og frys på beina
Og du har lagt dæ før mæ og e varm
Da vet du æ e liten og aleina
og låner mæ litt dyne og ei arm
Og dagen den e viktig og den krev oss
Men natta den er din og min og nu
Ingen e så go´som du da, ingen e så god som du.

541 KOMMENTARER

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.