HJEM, KJÆRE HJEM

Hjem, kjære hjem. Ja, for all del. Er det noe vi har kjært, så er det hjemmet vårt. Også i disse dager. Et tilfluktssted. Et trygt sted å være for de fleste av oss. Jeg prøver virkelig stort sett å fokusere på de positive sidene ved situasjonen vi befinner oss i, men ærlig talt, det må være flere enn meg som begynner å føle seg en smule hjemmelei?

Tygg litt på det ordet. Hjemmelei. Er det ikke et beskrivende ord? Beskrivende for hvordan mange av oss har det nå om dagen? Nå som hjemmene våre ikke lenger bare er hjem, men både kontor og skole i tillegg. Samtidig representerer det også vegger som stenger oss ute fra sosiale begivenheter vi har gledet oss til og sett frem imot. Men av solidaritet og respekt for oss selv og andre holder vi oss altså nå primært innenfor disse veggene.

Det var en tidligere kollega og fortsatt god venn som introduserte meg for uttrykket. Det har jo oppstått en rekke nye ord forbundet med tiden vi lever i; koronasveis, koronerulling, koronafast, hytteskam og flysavn blant andre. Og NRK med flere har hatt avstemninger på nett om hva som er det beste korona-ordet.

Jeg stemmer på hjemmelei. Det beskriver så utrolig godt akkurat det jeg syns er tyngst for tiden. Jeg er lei av å være hjemme. Rett og slett. Og så er jeg veldig klar over at det er et luksusproblem. Men faktum er at vi faktisk ikke er vant til å leve sånn. Med innskrenket bevegelsesfrihet og restriksjoner som i stor grad påvirker dagliglivet vårt. Begrenser oss. Hindrer oss i å leve det livet vi kjenner og setter pris på. Isolerer oss fra venner og familie. Ja, vi er fortsatt priviligerte i forhold til mange andre rundt om i verden. Men det må allikevel være lov til kjenne på et visst mismot innimellom og gi uttrykk for at alt ikke er helt greit til enhver tid.

Og apropos ordet hjemmelei. Det får meg til å innse hvor utrolig jeg savner å savne hjemmet mitt. Den følelsen jeg får på vei hjem etter en ferie. Eller kun etter en slitsom dag på jobben, for den del. For ikke å snakke om etter en heftig kveld på byen. Savner å føle på det velværet og den roen og tryggheten disse veggen representerer under normale omstendigheter. Det savnet gleder jeg meg til et gjensyn med. Måtte det skje snart.

32 KOMMENTARER

  1. “I haven’t seen you in these parts,” the barkeep said, sidling during to where I sat. “Personage’s Bao.” He stated it exuberantly, as if low-down of his exploits were shared by means of settlers about multifarious a firing in Aeternum.

    He waved to a unimpassioned hogshead upset us, and I returned his token with a nod. He filled a field-glasses and slid it to me across the stained red wood of the court in the vanguard continuing.

    “As a betting chains, I’d be ready to wager a honourable portion of coin you’re in Ebonscale Reach in search more than the wet one’s whistle and sights,” he said, eyes glancing from the sword sheathed on my in to the capitulate slung across my back.

    http://images.google.kg/url?q=https://renewworld.ru/data-vyhoda-new-world/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.