GROW WILD, NOT OLD

Jeg er gift med Sebastian. Sebastian er en fin mann. Med mange gode kvaliteter jeg setter umåtelig stor pris på. Men det er spesielt en side ved han jeg har lyst til å fremheve i dag. En side av han som tidligere har skapt endel frustrasjon og irritasjon fra min side, men som jeg nå omsider, og ikke minst heldigvis, har lært meg å se verdien av.

Sebastian har behold mye av gutten i seg. Til å begynne med syns jeg det var utrolig sjarmerende. Og ikke minst gøy. Livet var en lek. Så kom hverdagen. Barn, ansvar, alvor. Da skal jeg ærlig innrømme at det til tider var noe enerverende.

Jeg liker å tenke på meg selv som impulsiv, men når sant skal sies så er jeg ikke det lenger. Blitt litt for glad i “ordning och reda”. Litt for opptatt av at alt skal være på stell til enhver tid. Og det blir jo ikke mye sprell og moro av det.

Så du kan jo bare forestille deg min reaksjon da Sebastian for ett par uker siden kom hjem og fortalte at han og en kollega planla å gå til innkjøp av en vannskuter i sommer. En Spesial Edition. Helt rå. Noe moro måtte vi jo finne på nå som det ble norgesferie og hyttetilværelse på oss alle………….

Til mitt forsvar vil jeg bare påpeke at vi fortsatt ikke har båt på hytta. Bare båtplass. Vi har faktisk knappast en hytte. Den er fullstendig falleferdig. Utrolig sjarmerende, men beyonde saving. Vi må bygge helt ny. Vi skal bare spare litt først…………

Så min første reaksjon var overhodet ikke den han hadde ønsket seg. Overhodet ikke den reaksjonen han hadde fortjent, når jeg ser tilbake. For det har skjedd noe med meg de siste ukene. Heldigvis. Jeg oppdaget at det faktisk begynte å kile litt i magen ved tanke på vannskuter og fart og moro i sommer. Jeg spurte meg selv hva jeg egentlig har igjen for å være så fornuftig. Vi har ett liv å leve. Hva ønsker jeg å fylle mitt med?

Og svaret ble så mye fart og moro som mulig. Jeg leste et sitat her om dagen og det går sånn; “Vi slutter ikke å ha det gøy fordi vi blir gamle. Vi blir gamle fordi vi slutter å ha det gøy”. Og sånn vil jeg jo ikke ha det. Det er bare så utrolig lett å surre seg bort i hva man skal og bør og tror er viktig. Og det er nettopp da det er en velsignelse å ha en mann som Sebastian. En mann som aldri har vurdert å legge fart og moro på hylla. Som aldri ser begrensninger, bare muligheter. En mann som aldri har sluttet å prøve og begeistre og engasjere meg i alle sine påfunn.

Tusen takk Sebastian. For at du ikke tillater meg å bli gammel. Ihvertfall ikke til sinns. Jeg gleder meg til en sommer full av fart og spenning sammen med deg. Resten av livet også, for den saks skyld. Og ikke minst – jeg kan nesten ikke vente på ditt neste påfunn.

Let´s grow wild together.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.