GI DRØMMEN EN SJANSE

I går kom jeg ut av skapet og sto frem som middelaldrende. Men det betyr på ingen måte at det er på tide å legge inn årene eller på andre måter sette begrensninger for livet fremover.
Det å gi drømmen en sjanse er et viktig budskap til de unge, men i aller høyeste grad også et like viktig budskap til oss middelaldrende. Vi har mange produktive år igjen. Altfor tidlig å forbli i noe hvis det ikke lenger føles riktig.

Jeg mener ikke dermed at det å si opp en fast jobb og kaste seg ut i noe usikkert er saliggjørende for alle. Ofte skal det faktisk bare små justeringer til for å få en adskillig bedre hverdag, være seg på jobb eller privat. Sånn jeg ser det er det viktig å holde en liten finger på egen puls og kjenne etter hvordan vi har det med jevne mellomrom. Ingen tjener på at vi neglisjerer oss selv, hverken de rundt oss eller vi. Jeg har selv opplevd hvor skremmende lett det er å ende opp som en masete, misfornøyd og småsur mor og partner fordi jeg ikke tok hensyn til egne ønsker og behov.

Det å våge å gjøre en endring, våge å satse på drømmen min, skjedde ikke over natten for meg. Det var en prosess på 3-4 år fra tanken begynte å spire til jeg tok steget ut.
Det begynte å skje ting når jeg skiftet fokus. Når jeg begynte å vurdere muligheten på alvor. Og ikke minst, når jeg begynte å innvie andre mennesker i drømmen min. Det var uten tvil noe av det viktigste for meg. Opplevelsen av at også andre hadde tro på prosjektet mitt. Plutselig var det ikke fullt så skummelt og uoverkommelig lenger. Men jeg kjente fortsatt på at det å ta steget helt ut satt langt inne.

Da jeg i tillegg søkte hjelp hos en gestaltterapeut for å få bukt med den uartige oppførselen min på hjemmebane og hun ga meg diagnosen “lack of will of life”, ingenting som inspirerte meg, ingenting jeg følte entusiasme over, visste jeg umiddelbart at hun hadde rett. Det var ganske skremmende og jeg skjønte at jeg måtte ta grep. At misnøyen min skyldtes skuffelse over meg selv. Skuffelse over egen unnvikenhet og feighet. Over at jeg ikke tok tak i det som skurret i livet mitt.

Og så, som manna fra himmelen for meg, kom muligheten for sluttpakke. Eller mer som en startpakke i mitt tilfelle. Jeg innså raskt at om jeg ikke grep denne sjansen var det ikke håp for meg.

Og så mitt møte med AS3 og karriereveileder Erik Schjerven. Som også så potensialet i prosjektet mitt og som i stor grad var med å bidra til at jeg våget å satse.
Det var som jeg sa til Sebastian den dagen jeg løp hjem å trykket send på startpakke-søknaden; Nå føler jeg at alle himmelens stjerner skinner på meg. Og det kan jeg love deg, det er en magisk følelse.

Så mitt råd må være, har du en drøm, stor eller liten, våg å dele den med andre. Del den med mennesker du stoler på og som du vet vil deg vel og ønsker deg det beste.

På onsdag skal veileder Erik dele noen tanker og råd rundt temaet her på bloggen. Han skal ta for seg den første delen av prosessen, når man begynner å føle på behovet for en endring.
Så heng med. Enten du allerede er i prosess eller ikke. Denne mannen er det verdt å lytte til.

4 KOMMENTARER

  1. Gleder meg til å møte Erik 🙂

  2. Benedicte

    Gode ting må deles – og gode erfaringer kan ha smitteeffekt…spent på å lese! 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.