EN LITEN GLIPP

Jeg tror aldri det var meningen at vi skulle være tilskuere til vårt eget forfall. For parallelt med at forfallet setter inn blir synet vårt gradvis dårligere. Og dette føyer seg jo perfekt inn i rekken av imponerende detaljer i skaperverket.
Men det var en bitte liten ting som gikk under radaren til vår Skaper. Brillen. Hen kunne umulig ha sett den komme. At vi etterhvert skulle finne opp brillen. Da tror jeg i så fall hen hadde gjort seg mye mer flid med aldringsprosessen vår. I det minste sørget for at kollagen-produksjonen ble opprettholdt livet ut.
Eller kan hen rett og slett bare ha hatt en usedvanlig dårlig dag da aldringsprosessen sto på timeplanen?
Eller enda verre – kanskje hen var i det spøkefulle hjørnet den dagen. Gikk og smålo for seg selv med tanke på hvordan vi ville håndtere den utfordringen.


Åkke som, gudene skal vite at vi har gjort og fortsatt gjør alt i vår makt for å unngå at alderen setter sine spor. Ihvertfall de synlige.
Vi løfter opp og glatter ut. Vi sprøyter inn og suger ut. Vi smører oss inn med serum og kremer i dyre dommer i kampen for en rynkefri alderdom.

Hvorfor? Er det bare ren og skjær forfengelighet? Eller er det for å slippe å se vår egen dødelighet nærme seg, rynke for rynke? Har det kanskje noe med den statusen det å være ung har fått i forhold til det å bli eldre? Er det med håp om i større grad å fortsatt regnes med at vi bekjemper rynker og andre synlige tegn på alderdom med alle midler tilgjengelig?
Uansett, jeg kan ikke annet enn å tenke at det er noe litt trist ved det. At vi nå burde være over ungdommelig usikkerhet i forhold til oss selv og eget utseende. At vi burde kunne gå inn i neste fase av livet med en helt annen trygghet og aksept på egne vegne. Men for mange av oss er det altså ikke sånn.
Og mitt skap er like fullt av dyre mirakelkremer som ditt…….

563 KOMMENTARER

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.