COURAGE – DEL 2

Hvor ble hun av , den modige jenta i Paris? Hvorfor forsvant hun? Jeg kunne ha trengt henne flere ganger de siste årene, men da var hun ikke der. Ikke før nå. Og det har vært et kjærkomment gjensyn. Den store forskjellen fra da og nå er at denne gangen er det ikke noe utenforstående hun skal redde meg fra – det er fra meg selv.

Det er faktisk ganske skremmende å plutselig stå på egne ben, helt alene og uten en overordnet plan. Det å plutselig være ansvarlig for egen arbeidsdag er veldig uvant og ikke minst ganske overveldende. Det å finne en struktur på dagen uten å ha en jobb å gå til. Enkelte dager tar usikkerheten og frykten meg sånn at jeg nesten blir handlingslammet. Derfor er jeg veldig takknemlig for at endel av sluttpakken min var muligheten til å få hjelp og veiledning av et rådgivningsbyrå den første perioden.
De kom på banen tidlig i prosessen. Det startet med et møte for de av oss som ønsket råd og informasjon før vi gjorde et valg. Deretter fikk vi anledning til å ta et uforpliktende møte med en av byråets konsulenter for mer personlig veiledning før fristen for sluttpakke gikk ut.
Og det var sånn jeg møtte rådgiver Erik. Erik, som i løpet av en times prat en fredag ettermiddag klarte å gi meg det siste lille dyttet jeg trengte for å stole på at JA, jeg kan! Fra før hadde jeg en mann hjemme med ståltro på kona si og hennes potensiale. Nå hadde jeg to menn som trodde på meg og mine evner til å klare meg på egen hånd. Skulle jeg faktisk bare gjøre det?
Og det var sånn jeg to dager senere plutselig ikke kunne komme meg fort nok hjem fra tur på Tryvann for å trykke “send” på søknaden før motet sviktet.
Så nå gjelder det å ikke se seg tilbake.

2 KOMMENTARER

  1. Aw, this was an extremely nice post. Taking a few minutes and actual
    effort to create a very good article… but what can I
    say… I procrastinate a lot and don’t manage to get nearly anything
    done.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.