BACK ON TRACK

Det finns ikke en måned i hele verden som er så kort som juli. For ikke å snakke om de to første ukene i august. Svusj. Borte. Ett år til neste gang.

Jeg får alltid tilløp til panikk på min nest siste feriedag. Nyte-panikk. Alt føles plutselig så uendelig mye sterkere. Morgenkaffen i sommersol. Power-walken i vakker natur. De late ettermiddagstimene på plattingen. Middagen under det vakre furutreet. Det siste badet. Alle disse tingene jeg har kost meg med hele ferien, men som jeg nå tenker at jeg ikke klarte å nyte nok. Og nå er det snart over. Og jeg får et veldig behov for å risse det hele inn i hukommelsen. Ta det inn med hvert atom i kroppen. Sommerferien. Over. Igjen.

Men så kommer jeg hjem. Hjem til hverdagen. Og så skjer det som også skjer hvert år. Jeg kjenner på hvor utrolig godt det er, det også. Hverdag og rutiner. Lyden av buss og T-bane. Summende liv. Hyl og lykkelige hvin fra små barn i ekstase over å treffe venner og klassekamerater igjen etter en lang sommer. Selv tutingen fra en utålmodig bilist får meg til å smile av glede. Go-lyder. Hverdags-lyder.

Og så vet jeg at det kommer dager da hverdagen føles tung og savnet etter ferie og fri melder seg igjen. Men det er jo akkurat det. Vi trenger endring med jevne mellomrom. Variasjon i tilværelsen. For vi går lei. Enten det blir for mange hverdager eller ferie hele året. Begge deler blir like feil.

Så nå skal jeg nyte min tilværelse med hverdags-lykke så lenge den varer. Og selv om ferien er over er det fortsatt sol og sommer. Og dagene kan krydres med kveldsbad og terrasse-kos etter endt arbeidsdag en god stund fremover. Og så kommer høsten. Høye himler og mørke kvelder. Hjemmekos i stearinbelysning. Joda, vi har mye hygge å se frem til innen sommeren er her igjen. Heldigvis.

11 KOMMENTARER

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.